Et nytt år i Sydney

Jula

Jula kom snikende fryktelig fort. Selv etter å ha hørt på julemusikk i hele desember var det ikke mye som minnet om julestemning. Det hadde muligens noe med å gjøre at vi satt på stranda og spilte av musikken (men med nisseluer såklart). Eirik fikk besøk av familien over jul og nyttår, mens Magnus fikk familiebesøk senere i februar. Lille julaften ble det servert julegrøt med mandel ute i bakgården vår i 14 Coogee Bay road og premien var selvsagt en stor marsipangris, rykende fersk fra Rema i Norge.

I mangel på julestemning og i ekte turistmodus lagde familien Stien en videojulehilsen for å sende hjem til venner og familie hjemme. Produksjonen som fikk oss til å gå rundt å synge "Holidays are coming" i tide og utide kan du se her.

Julaften ble startet med Disneys "A Christmas Carol" på IMAX, etterfulgt av Bondi Beach, fyrverkeri i Darling Harbor og til slutt indisk mat (sterkt, utradisjonelt og godt). Magnus hadde en nærmere tradisjonell julefeiring sammen hos venner av familien like utfor Sydney.

Nyttårsaften

Nyttårsfeiringen i Sydney var det store samtaleemnet vårt i minst en måned før den store dagen. Ryktene skulle ha det til at Mario hadde en venn med privat båt, og det fristet veldig å tilbringe nyttårsaften i Sydney Harbour.

Det blir "relativt" tettpakket med folk på land,

og å kunne flyte ved siden av Harbour bridge uten å måtte sloss om plassen, med perfekt utsikt til fyrverkeriet, ble målet vårt. Jo nærmere den store dagen kom, desto tydeligere ble det at Mario ikke kunne gi noe klart svar på om det ble noe av båtturen, og vi begynte å bli nervøse for at plan B innebar å tilbringe en av de mest ikoniske nyttårsaftenene i verden på en bar.


Etter mye frem og tilbake endte bl.a. Thomas og jeg opp på en gammel havneferge som var blitt omdekorert til en partybåt for nyttårsfolket. Noe som gjorde festen en formidabel suksess

var den åpne baren, og den fantastiske fingermaten.

Dessverre for nyttårsbildene sin skyld, var det som nevnt overfor - åpen bar, noe som førte til at de fleste bildene for kvelden ble noe slik som dette:

Som Ingrid Espelid Hovig gjorde, har eg dermed juksa litt, og hentet noen bilder som er et par hakk skarpere, tatt av mer edruelige folk enn meg selv, slik at dere hjemme og rundt omkring i verden også kan nyte hva vi så.
Tilfeldigvis, og heldigvis, ble det sent på lille nyttårsaften klart at Eiriks familie fikk lov til å komme på yachten til Marios venn. Det ble en slags superfest, som endte med at Mario til slutt falt ut av båten. "Most refreshing start of a year ever!" var noe av det første han sa da han kom seg opp av vannet. Eirik har såklart det hele på film :)

CARNIVAL!

Mardi Gras betyr "Feite Tirsdag" på fransk, og selv om mange kobler Mardi Gras med New Orleans, holdes karnivalet i forskjellige former flere steder i verden. I Sydney har det tatt form som en nær tre timer lang (!) homseparade gjennom byens hovedgater, og det spares definitivt ikke på kruttet. Lettkledde menn, feminine menn, hardbarkede skjeggete machomenn, mannlige flyverter, Dykes on Bikes, YMCA og alle homofile stereotyper du kan tenke deg (og noen du ikke kunne tenke deg) fikk boltre seg i gatene. Eirik og jeg tok oss turen inn til byen for å få med oss festen, og det ble blandt annet ganske humoristisk (eller var det homoerotisk det var?) når den fargerike delen av Sydneys politistyrke svingte rundt med køllene sine (for å si det på den måten).

Mardi Gras

Future Music festival

Én uke etter Mardi Gras ble det holdt en stor musikkfestival ved hesteveddeløpsbanen ikke langt unna huset vårt.

En stor del av huset dro på den, og vi var veldig heldig med været.

Future Music festival hadde ikke bare vanlige konserter å by på, vi fikk både dra tilbake til 70-tallet og være med på Rollerdisco - fulle mennesker på rulleskøyter (god idé), og Silent disco. Silent disco er et kult konsept der du får utdelt trådløse hodetelefoner der man kan velge hvilke kanaler man vil høre på. Så har man to DJer på scenen som hver for seg spiller et sett på sine respektive kanaler. Ganske sprøtt å ta av seg hodetelefonene og se 500 mennesker danse og skrike uten noe musikk rundt dem.

Skolen kom omsider igang igjen. Fagene er interessante, og med oppladede batterier er motivasjonen god, så dette blir bra. Akkurat nå har vi faktisk påskeferie da, og dagene benyttes til å slappe av i Sydney. Siden vi reiser rett hjem til Norge etter eksamene er over i slutten av juni, er dette de siste dagene der vi virkelig kan slappe av og nyte livet down under. Selv om det kanskje høres rart ut så går det jo mot kaldere dager her nede, så vi prøver å komme oss på stranda når sjansen byr seg. God påske!

-M&E, slutt

Eksamen og en langvarig ferie

Eksamensperioden startet sent i oktober. Etter seks nervepirrende eksamensperioder fra NTNU var vi denne gangen nokså rolige og mindre bekymret enn tidligere. Dette har nok stor sammenheng med hvordan universitetet her nede legger opp til at man skal ha tellende øvinger og innleveringer jevnt gjennom semesteret, noe som gjør at læringskurven her blir mer eller mindre lineær (istedet for forsinket eksponensiell som den har tendert mot hjemme i Norge).

Men eksamene gikk bra for begge to og vi er stort sett fornøyde med resultatene. Gjett om vi var glade den 12. februar kl 13:00 da vi omsider kunne ta en 3,5 måneder (ja: tre og en halv) lang sommerferie. I skrivende stund er det under en uke til vi starter på skolen igjen den 1. mars, og det bør være forståelig at både været og fritiden har blitt satt pris på (spesielt grunnet rykter om "uvanlig" vær i Norge denne vinteren) =P

New Zealand

Reising har det blitt en del av. Både Magnus og jeg har reist New Zealand og Østkysten av Australia, men til forskjellige tider. Førstnevnte kan beskrives som tidenes eventyrland med et imponerende tilbud av ekstremsport og andre pengeslukende aktiviteter, alt omgitt av flott natur – faktisk en smule mer variert og spektakulært enn vi har i Norge. Selv om veiskiltene der advarte mot Kiwifugler og kryssende pingviner istedet for elg, fungerte besøket som en fin erstatning for den alternative hjemreisen til Norge til jul. Magnus reiste i tre uker i januar/februar fordelt på både Nord- og Sørøya med et busselskap som er kjent for et livlig backpackermiljø. Jeg selv reiste over fjorten dager like etter eksamene i november, hovedsaklig på Sørøya, i leiebiler sammen med en gruppe venner og bekjente fra universitetet. Bildene (med bildetekst om du holder musa over bildene) bør gi et bedre inntrykk, samt et par utvalgte videoer.

Magnus har det gøy i husken for voksne gutter



Eirik hopper i strikk fra 134m – høyeste i New Zealand!

Australias Østkyst

Østkysten av Australia er antageligvis det mest kommersielle og kjente turistmålet i Australia. Etter å ha reist strekningen fra nordøst ned til Sydney (gjennom busselskapet Greyhound) kan mye av turen oppsummeres som et bekymringsløst liv omgitt av sol, strand og andre festglade eller vennlige (eller begge deler) backpackere. Et par "must do"-ting på østkysten er seiltur rundt The Whitsundays Islands samt kjøre rundt i 4WDs på Fraser Island – en av verdens største øyer bygd opp utelukkende av sand. Førstnevnte inkluderte snorkling på The Great Barrier Reef, ofte kjent som verdens største levende organisme. Livsfarlige brennmaneter truer i de nordlige farvannene, så i den værste tiden av sesongen kreves beskyttelsesdrakter for å ikke dø (!) av stikkene man kan bli utsatt for. Det skremmende er at man ikke kan se de farligste maneten – faktum er at den er like stor som pekefingerneglen din, og gjennomsiktig.

Dagene utenom dette har inkludert avslapning i Sydney, som undertegnede forøvrig nå betrakter som favorittby nummer én! Etter å ha tilbrakt snart åtte måneder her er tiden endelig moden for å påstå dette med troverdighet. Jeg anbefaler alle å ta den lange turen nedover hit, fordi det ér verdt det. Ellers er omtrent alle sammen vi har blitt kjent med gjennom universitetet reist hjem eller til andre reisemål, noe som egentlig har vært både rart og trist. Bortsett fra de fleste nordmenn og noen få andre ivrige internasjonale studenter er det mest vanlig med kun ett semester på utveksling. Det eneste positive med det er vel i grunnen at vi får lov å være her nede i enda lengre tid og forhåpentligvis sparke igang et like morsomt og lærerikt halvår som det forrige har vært.

Mer oppdatering kommer snart.

-E&M

Vi lever!

Er du overrasket? Nei, det er ingen innbilning – vi skriver faktisk på bloggen vår igjen! Det er med ydmykhet og kryssede fingre vi publiserer dette innlegget i håp om at du ikke har gitt oss helt opp. Vi falt nesten i den typiske klisjefella der reiseblogger dør ut og familie og venner der hjemme ender opp skuffet og full av misunnelse siden de ikke får ta del i det forfatteren opplever lengre. Men vi er Blokes Down Under – vi havner ikke i feller. Vi ville i alle fall ikke innrømmet det her i all offentlighet.

Dette har skjedd siden sist.

September

Som nevnt i forrige innlegg var vi på Outbacktur under spring break. Det var en fryd av en opplevelse som vi neppe trodde ville bli overgått av andre reiser. Nå har vi ikke fullført alle planlagte turen enda så dommen får falle senere. Ferien vår varte fra 4.-13. september der vi i starten reiste til to forskjellige destinasjoner: Jeg til Perth for å besøke noen venner og Magnus til Melbourne sammen med the Germs, Thomas og en dansk kompis, Morten, for å oppleve bl.a. byen og The Great Ocean Road. Bilder sier mer enn tusen ord (+ at da slipper jeg å skrive så mye).

Bildetekst vises ved å holde musepekeren over et bilde.

The Outback: Alice Springs til Adelaide over seks dager.

Olala! Organisert tur i en minibuss med offroadkompabilitet, som ble vel manøvrert av vår brilliante og overnaturlig positive guide "Steve", etterhvert kjent som Outback-Steve. Hadde han bare hatt "Irwin" som etternavn ville turen vært perfekt - det var alt som manglet. Enormt (øde) landskap, imponerende canyons og fjellkjeder, samt en innføring i aborginsk kultur og tro. Uluru (bedre kjent som Ayers Rock), en massiv stor rød stein midt ute i ødemarka, var et veldig spesielt syn/fenomen og vi så både solnedgangen og soloppgangen ved den hele to ganger hver! Å komme seg opp klokken halv seks om morgenen for å se sola farge steinen og den omliggende ørkenen rød, gikk overraskende greit til tross for x antall øl konsumert rundt leirbålet kvelden i forveien. Det kan skyldes den selvlagde og svært gode maten vi spiste under hele turen, eller kanskje frykten for å bli bitt av giftige edderkopper på morgenkvisten. Bålkos med skumle aborginerhistorier under stjernehimmelen står fortsatt sterkt i minnet. Det gjør også all moroa vi hadde med en flott gjeng på sju jenter og sju gutter + Steve.

Oktober

Hva er oktober kjent for? Jo, over hele verden, nesten uansett hvor man kommer, finnes det i løpet av måneden en og annen Oktoberfest! Vi (inkludert the Germs) hadde egentlig bare tenkt å delta på én Oktoberfest arrangert av og på universitetet vårt, men lite visste vi om Oktoberfesten som ventet på oss da vi egentlig kun skulle på en dagstur i velkjente Blue Mountains et par timer utenfor Sydney. Teltet ble besøk to ganger, kun avbrutt av en kjapp, dog meget morsom, rundtur til de fineste utkikkspunktene over fjellandskapet. Dagen går innunder en av de morsomste her nede, men den komplette historien vil nok aldri bli publisert her.

Vi har en innrømmelse å komme med. Vi er ikke de du tror vi er. Vi er egentlig veldig suksessrike boyband-sangere. Du skjønte kanskje dette allerede pga. tidligere opptredener på karaoke, men nå kan det bevises på film. Se musikkvideoen vår under. Den innholder bl.a. scener fra Outbackturen, Blue Mountains, Oktoberfesten, Watsons Bay, universitetet vårt og Wollongong.

Se filmen hos Vimeo her

Kos deg med filmen inntil videre, så kommer oppdateringer fra tiden fra november og fram til nå veldig snart. Ikke nøl med å legge igjen en kommentar om du vil det.

-E&M