Et nytt år i Sydney

Jula

Jula kom snikende fryktelig fort. Selv etter å ha hørt på julemusikk i hele desember var det ikke mye som minnet om julestemning. Det hadde muligens noe med å gjøre at vi satt på stranda og spilte av musikken (men med nisseluer såklart). Eirik fikk besøk av familien over jul og nyttår, mens Magnus fikk familiebesøk senere i februar. Lille julaften ble det servert julegrøt med mandel ute i bakgården vår i 14 Coogee Bay road og premien var selvsagt en stor marsipangris, rykende fersk fra Rema i Norge.

I mangel på julestemning og i ekte turistmodus lagde familien Stien en videojulehilsen for å sende hjem til venner og familie hjemme. Produksjonen som fikk oss til å gå rundt å synge "Holidays are coming" i tide og utide kan du se her.

Julaften ble startet med Disneys "A Christmas Carol" på IMAX, etterfulgt av Bondi Beach, fyrverkeri i Darling Harbor og til slutt indisk mat (sterkt, utradisjonelt og godt). Magnus hadde en nærmere tradisjonell julefeiring sammen hos venner av familien like utfor Sydney.

Nyttårsaften

Nyttårsfeiringen i Sydney var det store samtaleemnet vårt i minst en måned før den store dagen. Ryktene skulle ha det til at Mario hadde en venn med privat båt, og det fristet veldig å tilbringe nyttårsaften i Sydney Harbour.

Det blir "relativt" tettpakket med folk på land,

og å kunne flyte ved siden av Harbour bridge uten å måtte sloss om plassen, med perfekt utsikt til fyrverkeriet, ble målet vårt. Jo nærmere den store dagen kom, desto tydeligere ble det at Mario ikke kunne gi noe klart svar på om det ble noe av båtturen, og vi begynte å bli nervøse for at plan B innebar å tilbringe en av de mest ikoniske nyttårsaftenene i verden på en bar.


Etter mye frem og tilbake endte bl.a. Thomas og jeg opp på en gammel havneferge som var blitt omdekorert til en partybåt for nyttårsfolket. Noe som gjorde festen en formidabel suksess

var den åpne baren, og den fantastiske fingermaten.

Dessverre for nyttårsbildene sin skyld, var det som nevnt overfor - åpen bar, noe som førte til at de fleste bildene for kvelden ble noe slik som dette:

Som Ingrid Espelid Hovig gjorde, har eg dermed juksa litt, og hentet noen bilder som er et par hakk skarpere, tatt av mer edruelige folk enn meg selv, slik at dere hjemme og rundt omkring i verden også kan nyte hva vi så.
Tilfeldigvis, og heldigvis, ble det sent på lille nyttårsaften klart at Eiriks familie fikk lov til å komme på yachten til Marios venn. Det ble en slags superfest, som endte med at Mario til slutt falt ut av båten. "Most refreshing start of a year ever!" var noe av det første han sa da han kom seg opp av vannet. Eirik har såklart det hele på film :)

CARNIVAL!

Mardi Gras betyr "Feite Tirsdag" på fransk, og selv om mange kobler Mardi Gras med New Orleans, holdes karnivalet i forskjellige former flere steder i verden. I Sydney har det tatt form som en nær tre timer lang (!) homseparade gjennom byens hovedgater, og det spares definitivt ikke på kruttet. Lettkledde menn, feminine menn, hardbarkede skjeggete machomenn, mannlige flyverter, Dykes on Bikes, YMCA og alle homofile stereotyper du kan tenke deg (og noen du ikke kunne tenke deg) fikk boltre seg i gatene. Eirik og jeg tok oss turen inn til byen for å få med oss festen, og det ble blandt annet ganske humoristisk (eller var det homoerotisk det var?) når den fargerike delen av Sydneys politistyrke svingte rundt med køllene sine (for å si det på den måten).

Mardi Gras

Future Music festival

Én uke etter Mardi Gras ble det holdt en stor musikkfestival ved hesteveddeløpsbanen ikke langt unna huset vårt.

En stor del av huset dro på den, og vi var veldig heldig med været.

Future Music festival hadde ikke bare vanlige konserter å by på, vi fikk både dra tilbake til 70-tallet og være med på Rollerdisco - fulle mennesker på rulleskøyter (god idé), og Silent disco. Silent disco er et kult konsept der du får utdelt trådløse hodetelefoner der man kan velge hvilke kanaler man vil høre på. Så har man to DJer på scenen som hver for seg spiller et sett på sine respektive kanaler. Ganske sprøtt å ta av seg hodetelefonene og se 500 mennesker danse og skrike uten noe musikk rundt dem.

Skolen kom omsider igang igjen. Fagene er interessante, og med oppladede batterier er motivasjonen god, så dette blir bra. Akkurat nå har vi faktisk påskeferie da, og dagene benyttes til å slappe av i Sydney. Siden vi reiser rett hjem til Norge etter eksamene er over i slutten av juni, er dette de siste dagene der vi virkelig kan slappe av og nyte livet down under. Selv om det kanskje høres rart ut så går det jo mot kaldere dager her nede, så vi prøver å komme oss på stranda når sjansen byr seg. God påske!

-M&E, slutt