Eksamen og en langvarig ferie

Eksamensperioden startet sent i oktober. Etter seks nervepirrende eksamensperioder fra NTNU var vi denne gangen nokså rolige og mindre bekymret enn tidligere. Dette har nok stor sammenheng med hvordan universitetet her nede legger opp til at man skal ha tellende øvinger og innleveringer jevnt gjennom semesteret, noe som gjør at læringskurven her blir mer eller mindre lineær (istedet for forsinket eksponensiell som den har tendert mot hjemme i Norge).

Men eksamene gikk bra for begge to og vi er stort sett fornøyde med resultatene. Gjett om vi var glade den 12. februar kl 13:00 da vi omsider kunne ta en 3,5 måneder (ja: tre og en halv) lang sommerferie. I skrivende stund er det under en uke til vi starter på skolen igjen den 1. mars, og det bør være forståelig at både været og fritiden har blitt satt pris på (spesielt grunnet rykter om "uvanlig" vær i Norge denne vinteren) =P

New Zealand

Reising har det blitt en del av. Både Magnus og jeg har reist New Zealand og Østkysten av Australia, men til forskjellige tider. Førstnevnte kan beskrives som tidenes eventyrland med et imponerende tilbud av ekstremsport og andre pengeslukende aktiviteter, alt omgitt av flott natur – faktisk en smule mer variert og spektakulært enn vi har i Norge. Selv om veiskiltene der advarte mot Kiwifugler og kryssende pingviner istedet for elg, fungerte besøket som en fin erstatning for den alternative hjemreisen til Norge til jul. Magnus reiste i tre uker i januar/februar fordelt på både Nord- og Sørøya med et busselskap som er kjent for et livlig backpackermiljø. Jeg selv reiste over fjorten dager like etter eksamene i november, hovedsaklig på Sørøya, i leiebiler sammen med en gruppe venner og bekjente fra universitetet. Bildene (med bildetekst om du holder musa over bildene) bør gi et bedre inntrykk, samt et par utvalgte videoer.

Magnus har det gøy i husken for voksne gutter



Eirik hopper i strikk fra 134m – høyeste i New Zealand!

Australias Østkyst

Østkysten av Australia er antageligvis det mest kommersielle og kjente turistmålet i Australia. Etter å ha reist strekningen fra nordøst ned til Sydney (gjennom busselskapet Greyhound) kan mye av turen oppsummeres som et bekymringsløst liv omgitt av sol, strand og andre festglade eller vennlige (eller begge deler) backpackere. Et par "must do"-ting på østkysten er seiltur rundt The Whitsundays Islands samt kjøre rundt i 4WDs på Fraser Island – en av verdens største øyer bygd opp utelukkende av sand. Førstnevnte inkluderte snorkling på The Great Barrier Reef, ofte kjent som verdens største levende organisme. Livsfarlige brennmaneter truer i de nordlige farvannene, så i den værste tiden av sesongen kreves beskyttelsesdrakter for å ikke dø (!) av stikkene man kan bli utsatt for. Det skremmende er at man ikke kan se de farligste maneten – faktum er at den er like stor som pekefingerneglen din, og gjennomsiktig.

Dagene utenom dette har inkludert avslapning i Sydney, som undertegnede forøvrig nå betrakter som favorittby nummer én! Etter å ha tilbrakt snart åtte måneder her er tiden endelig moden for å påstå dette med troverdighet. Jeg anbefaler alle å ta den lange turen nedover hit, fordi det ér verdt det. Ellers er omtrent alle sammen vi har blitt kjent med gjennom universitetet reist hjem eller til andre reisemål, noe som egentlig har vært både rart og trist. Bortsett fra de fleste nordmenn og noen få andre ivrige internasjonale studenter er det mest vanlig med kun ett semester på utveksling. Det eneste positive med det er vel i grunnen at vi får lov å være her nede i enda lengre tid og forhåpentligvis sparke igang et like morsomt og lærerikt halvår som det forrige har vært.

Mer oppdatering kommer snart.

-E&M

Vi lever!

Er du overrasket? Nei, det er ingen innbilning – vi skriver faktisk på bloggen vår igjen! Det er med ydmykhet og kryssede fingre vi publiserer dette innlegget i håp om at du ikke har gitt oss helt opp. Vi falt nesten i den typiske klisjefella der reiseblogger dør ut og familie og venner der hjemme ender opp skuffet og full av misunnelse siden de ikke får ta del i det forfatteren opplever lengre. Men vi er Blokes Down Under – vi havner ikke i feller. Vi ville i alle fall ikke innrømmet det her i all offentlighet.

Dette har skjedd siden sist.

September

Som nevnt i forrige innlegg var vi på Outbacktur under spring break. Det var en fryd av en opplevelse som vi neppe trodde ville bli overgått av andre reiser. Nå har vi ikke fullført alle planlagte turen enda så dommen får falle senere. Ferien vår varte fra 4.-13. september der vi i starten reiste til to forskjellige destinasjoner: Jeg til Perth for å besøke noen venner og Magnus til Melbourne sammen med the Germs, Thomas og en dansk kompis, Morten, for å oppleve bl.a. byen og The Great Ocean Road. Bilder sier mer enn tusen ord (+ at da slipper jeg å skrive så mye).

Bildetekst vises ved å holde musepekeren over et bilde.

The Outback: Alice Springs til Adelaide over seks dager.

Olala! Organisert tur i en minibuss med offroadkompabilitet, som ble vel manøvrert av vår brilliante og overnaturlig positive guide "Steve", etterhvert kjent som Outback-Steve. Hadde han bare hatt "Irwin" som etternavn ville turen vært perfekt - det var alt som manglet. Enormt (øde) landskap, imponerende canyons og fjellkjeder, samt en innføring i aborginsk kultur og tro. Uluru (bedre kjent som Ayers Rock), en massiv stor rød stein midt ute i ødemarka, var et veldig spesielt syn/fenomen og vi så både solnedgangen og soloppgangen ved den hele to ganger hver! Å komme seg opp klokken halv seks om morgenen for å se sola farge steinen og den omliggende ørkenen rød, gikk overraskende greit til tross for x antall øl konsumert rundt leirbålet kvelden i forveien. Det kan skyldes den selvlagde og svært gode maten vi spiste under hele turen, eller kanskje frykten for å bli bitt av giftige edderkopper på morgenkvisten. Bålkos med skumle aborginerhistorier under stjernehimmelen står fortsatt sterkt i minnet. Det gjør også all moroa vi hadde med en flott gjeng på sju jenter og sju gutter + Steve.

Oktober

Hva er oktober kjent for? Jo, over hele verden, nesten uansett hvor man kommer, finnes det i løpet av måneden en og annen Oktoberfest! Vi (inkludert the Germs) hadde egentlig bare tenkt å delta på én Oktoberfest arrangert av og på universitetet vårt, men lite visste vi om Oktoberfesten som ventet på oss da vi egentlig kun skulle på en dagstur i velkjente Blue Mountains et par timer utenfor Sydney. Teltet ble besøk to ganger, kun avbrutt av en kjapp, dog meget morsom, rundtur til de fineste utkikkspunktene over fjellandskapet. Dagen går innunder en av de morsomste her nede, men den komplette historien vil nok aldri bli publisert her.

Vi har en innrømmelse å komme med. Vi er ikke de du tror vi er. Vi er egentlig veldig suksessrike boyband-sangere. Du skjønte kanskje dette allerede pga. tidligere opptredener på karaoke, men nå kan det bevises på film. Se musikkvideoen vår under. Den innholder bl.a. scener fra Outbackturen, Blue Mountains, Oktoberfesten, Watsons Bay, universitetet vårt og Wollongong.

Se filmen hos Vimeo her

Kos deg med filmen inntil videre, så kommer oppdateringer fra tiden fra november og fram til nå veldig snart. Ikke nøl med å legge igjen en kommentar om du vil det.

-E&M

Reisen

Etter at flyet hadde lettet, var Eirik og jeg (Magnus) nettløse og triste, men turen til London gikk ellers raskt og smertefritt for seg.
I London hadde vi fem timer på oss til reisen fortsatte mot Hong Kong, og det skulle ikke mye kjedsomhet til, før vi fant en morsom funksjon på Eiriks nye kamera; slow-mo.

Se filmen hos Facebook Video her.

Flyet vårt ble i tillegg forsinket, noe som førte til mer tid for produksjon av høykvalitets cinematografi.

Se filmen hos Facebook Video her.

Flymaten vi fikk var generelt bra, og ble servert av asiatiske flyvertinner med navneskilt som ikke hørtes helt asiatiske ut: "Pam", "Candy", "Chantal" og "Crystal"; var vi kommet til en pornofilm?

Flyturen var veldig lang, og som tips til alle vordende reisende med asiatiske fly, kan man slå ihjel masse tid ved å få forklart flere ganger hva frokosten består av...i vårt tilfelle var det visstnok scramber eggs.

Etter en kort stopp i Hong Kong med mye
tøy og bøy, var det på tide med den siste krampetrekningen mot Sydney.

Lange flyturer er kjedelige, men heldigvis har komtekere alltids med seg et eller annet man kan drive med, f.eks blogge om hvor kjedelige flyturer er (hmmm?). Som du ser til høyre er det ikke et problem for en ekte komteker å takle mobiltelefon, iPod, laptop, videokamera og fly-TV samtidig.

Personlig var jeg veldig klar for å lande, og selv om vi hadde dugelig med beinplass, var nok ikke Eirik helt fremmed for å komme seg av flyet heller.
Det gjorde da ikke saken veldig mye bedre at en mann tok seg mer enn dugelig med tid på den ene flydoen, noe som førte til et par irriterte flyvertinner som stod og banket på døren, og et fly som fløy sirkler over landingsstripa. Etter mye om og men (og sikker noe annet også), kom omsider shitbreak seg fri (vi har det på film), og vi kunne endelig gå inn for landing på australsk jord!

På flyplassen ble vi hentet av en hyggelig australier ved navn Daniel som kjørte alle de internasjonale studentene, en gjeng kjempehyggelige mennesker dit de skulle bo. Vi derimot, som de eneste i bilen uten fast bopel var en smule nervøse, men alt dette skulle ordne seg når vi senere møtte Mario – en person du som leser kan glede deg til å høre om i neste episode.

M&E