Førsteinntrykk

Nå har vi vært her en uke allerede - tiden flyr. Det har skjedd massevis siden vi kom, og er nå nogen lunde på plass i flat'en vår. La oss starte der vi stoppa i forrige innlegg.

Mario

Du har sikkert hørt at folk flest her nede lever og oppfører seg såkalt "laidback". Fyren du nå skal få høre om er inget unntak. Vi funderer faktisk på om han er selveste opprinnelsen til ryktet disse australienerne har fått på seg. Han er utvandret fra Kypros, ca 35 år, utdannet maskiningeniør, har to katter og bor i 1. etg. Han er også svært glad i strippeklubber og sørget for å ta oss med (foreldre, les: tvinge oss med) dit ved første mulige anledning. Spanderte gjorde han også, og da mener vi ikke øl eller inngangspengene... Møt Mario. Han er huseieren vår.

Det starta egentlig da vi på mandags formiddag, slitne, forvirrede og jetlagged stod på Study Abroad-kontoret på universitetet og slo nummeret hans på en telefon vi fikk låne. Da han omsider svarte tok det kanskje 40 sekunder med "Can you say it again please?", "What's the name of the road?", "Are you there?" før jeg (Eirik) måtte krype til korset og be en av de lokale ansatte dekryptere hva Mario prøvde å fortelle oss på telefonen. Personen som hjalp oss forstod jo tross alt den australske dialekten mye bedre enn oss, men likevel var det noe forvirring før adressen til vårt fremtidige hjem var skrevet ned på en hvit lapp. I ettertid har vi skjønt at vi garantert vekte han da vi ringte - klokka var jo ikke elleve engang!

Etter litt vandring mellom ulike kontorer og avdelinger på universitetet hadde vi snart skaffet oss det mest nødvendige (student-ID, bank, treningsstudiokontigent, internettforbindelse ++), før vi laffet avgårde mot adressen vi hadde fått hos Mario.

Etter kun 10 minutter, med koffert på slep, var vi fremme ved et stort hvitt hus. Det var ikk

e nummerert, så vi lurte litt på om vi var kommet rett først. Plutselig dukket Mario opp foran huset. "Hello you guys.. you the Americans yeh?" Aksenten høres ut som en blanding italiensk og australsk. Faktisk mangler

Mario kun en mørk hatt og dress, så ville han vært selveste mafiabossen. Sigar har han allerede, noe han forøvrig til stadighet røyker når han enten forbereder rom til nye innflyttende eller tar seg av vask av fellesrom her vi bor (ja, vi vasker kun egne rom!). Mario trodde trolig at vi var amerikanske pga. aksenten vi produserte over telefonen tidligere på dagen, og hadde antageligvis glemt at det var to norske gutter som han hadde avtalt visning med et par dager i forveien. Vi måtte rette på han og forklare hvem vi var, noe som egentlig førte til enda mer forvirring, da han forvekslet oss med to tyske gutter som skulle ankomme et par dager i etterkant. Stort sett alt Mario sier er morsomt og starter eller slutter med "ooh fuck". Det finnes ikke et snev av stress eller engstelse i noe samtaleemne, og alt kan ordnes enten før eller siden. Vi tror han foretrekker sistnevnte. Vi ble ført inn i det mellomstore hvite huset, som ligger beskjedent og velplassert i Coogee Bay Road. Etter litt omvisning i de to planene huset består av, bestemte vi oss for at her ville vi bo. Vårt førsteinntrykk av Mario som en veldig ålreit og avslappende fyr talte jo også positivt. At han er snill og behjelpelig fikk vi oppleve like etterpå da han viste oss rundt i lokalområdet som ligger like ved der vi bor. Etter å ha blitt guidet og informert om butikker, banker, mobiltelefonabonnementer, supermarked, ølserveringssteder og busstopp, tok han oss med på en kafé og spanderte kaffe på oss. Han bestilte seg selv en "flat white", noe vi i ettertid har oppfattet som hans favoritt etter enda flere kaffestunder sammen.

Dag nummer to, da vi egentlig hadde helt andre planer, ble vi enkelt og greit plassert i bilen hans for enda en opplevelsestur. Klokka var 12:00 og Mario hadde akkurat stått opp. "Oh fuuuck, it's so cold. I can't get up you know.. lying there freezing in my bed. Oh fuuuck mate. The cat got me up at last. I think I forgot to feed it yesterday, hehehe...". Mario avslutter ofte setningene sine med en herlig og laidback humring. Han tok oss med i en gammel, gammel bil. Destinasjon: Sydney Fish Market. Det hele ble en meget fin formiddag med mye vitsing, morsomme samtaleemner og veldig god fiskemat (reker på størrelse med små bananer). Mario er faktisk en ganske smart fyr, noe man kanskje ikke tror ved første øyekast. Men han er jo tross alt utdannet ingeniør... ;)

Boligsituasjonen vår

Okei, nå vet du litt om Mario. Mer skal det sikkert bli. Nå skal du få vite hvor vi bor og kort om nærområdet vårt. Vi bor i et hvitt hus, ideelt plassert i forhold til butikk, skole, strand og buss. Helt genial plassering faktisk, og spesielt dette og kostnad (3500 kr pr. mnd) veier opp for en litt lavere standard enn det vi er vant til. Sydney generelt og spesielt boligområder med nærhet til universitetet er veldig dyrt, og vi bor på hvert vårt møblerte rom med tilstrekkelig plass til det vi har med oss og oss selv. Eller sistnevnte er ikke helt riktig egentlig. Forfatter av dette innlegget har faktisk høynet senga si med tre stk madrasser for å komme over stabiliseringsstengene som sitter på endene av rammesenga. En passende MacGyver-løsning for å slippe å ligge i fosterstilling på natta, så nå dingler beina fritt utenfor og over sengekanten. Magnus var heldigere med myntkastet som avgjorde hvilke rom (og dermed seng) vi skulle plasseres i. Thomas, én av to andre klassekamerater fra NTNU som også er her nede, har inntil videre også flyttet inn i samme hus, som består av ca ti rom til utleie over lengre tid. Fellesrom som kjøkken, bad og vaskerom deler vi med andre jevnaldrende og hyggelige studenter og arbeidende fra hele verden. Internett har vi også, men vi frykter nedgradering til ISDN-hastighet når den månedlige dataoverføringsgrensa på 30GB fordelt på 12 mennesker er brukt opp! Heldigvis har vi alltid internett på skolen.

Se kartet under for en orientering om hvordan ting ligger fint plassert rundt oss her nede.

View Blokes down under in a larger map

Downtown Sydney

Bortsett fra oppstartsfase med ny bolig og forhold på universitetet (kommer i senere blogginnlegg) har det selvsagt være mange nye navn med tilhørende fjes, land og historie å lære seg. Veldig hyggelig har det også vært, og vi har så langt kommet i kontakt med amerikanere, spanjoler, tyskere og noen få nordmenn og dansker. Det er heller ingen mangel på festing, noe som sikkert medfører enda flere bekjentskaper. Men vi har vært downtown Sydney i mer enn bare partyhumør. Ta en titt på filmen under for å se hvordan ting kan gå for seg i dagen-derpå-humør, fjasende rundt i Sydney sentrum på en god søndag. Denne dagen kan undertegnede forøvrig minnes som en flott og morsom 24-års-bursdagsfeiring, med turismegalskap, restaurantbesøk (Magnus betalte) og mimring (erindring?) om kvelden i forveien.

Se filmen hos Facebook Video her.

Inntil videre får du bare glede deg til neste blogginnlegg. Blokes down under har det bra og sender de beste hilsener til deg som leser.

-M&E