onsdag 15. juli 2009

Reisen

Etter at flyet hadde lettet, var Eirik og jeg (Magnus) nettløse og triste, men turen til London gikk ellers raskt og smertefritt for seg.
I London hadde vi fem timer på oss til reisen fortsatte mot Hong Kong, og det skulle ikke mye kjedsomhet til, før vi fant en morsom funksjon på Eiriks nye kamera; slow-mo.

Flyet vårt ble i tillegg forsinket, noe som førte til mer tid for produksjon av høykvalitets cinematografi.

Flyet til Hong Kong var dagens siste, og på slutten var det som om vi hadde forflyttet oss til Asia-land, hvorhen vi snudde oss var det små asiatere som stirret rart på oss (er det sett på som merkelig i Asia å hoppe rundt i slow motion?).

Flymaten vi fikk var generelt bra, og ble servert av asiatiske flyvertinner med navneskilt som ikke hørtes helt asiatiske ut: "Pam", "Candy", "Chantal" og "Crystal"; var vi kommet til en pornofilm?
Flyturen var veldig lang, og som tips til alle vordende reisende med asiatiske fly, kan man slå ihjel masse tid ved å få forklart flere ganger hva frokosten består av...i vårt tilfelle var det visstnok scramber eggs.

Etter en kort stopp i Hong Kong med mye
tøy og bøy, var det på tide med den siste krampetrekningen mot Sydney.

Lange flyturer er kjedelige, men heldigvis har komtekere alltids med seg et eller annet man kan drive med, f.eks blogge om hvor kjedelige flyturer er (hmmm?). Som du ser til høyre er det ikke et problem for en ekte komteker å takle mobiltelefon, iPod, laptop, videokamera og fly-TV samtidig.

Personlig var jeg veldig klar for å lande, og selv om vi hadde dugelig med beinplass, var nok ikke Eirik helt fremmed for å komme seg av flyet heller.
Det gjorde da ikke saken veldig mye bedre at en mann tok seg mer enn dugelig med tid på den ene flydoen, noe som førte til et par irriterte flyvertinner som stod og banket på døren, og et fly som fløy sirkler over landingsstripa. Etter mye om og men (og sikker noe annet også), kom omsider shitbreak seg fri (vi har det på film), og vi kunne endelig gå inn for landing på australsk jord!

På flyplassen ble vi hentet av en hyggelig australier ved navn Daniel som kjørte alle de internasjonale studentene, en gjeng kjempehyggelige mennesker dit de skulle bo. Vi derimot, som de eneste i bilen uten fast bopel var en smule nervøse, men alt dette skulle ordne seg når vi senere møtte Mario – en person du som leser kan glede deg til å høre om i neste episode.

M&E





2 kommentarer:

  1. Haha... fantastisk film! Nå fikk jeg også lyst å reise av sted!

    SvarSlett
  2. > Flymaten vi fikk var generelt bra, og ble servert av asiatiske flyvertinner med navneskilt som ikke hørtes helt asiatiske ut: "Pam", "Candy", "Chantal" og "Crystal";

    Vi har mange asiatere ansatt, og de fleste tar seg et vestlig navn i voksen alder, fordi det kan være vanskelig for oss å utale navnet deres riktig.

    > var vi kommet til en pornofilm?

    Det var jo dere som satt med kamera, så dermed var det opp til dere å avgjøre om det skulle lages pornefilm eller ikke.
    På den annen side - folk som har kledd seg nakne på fly har sjeldent opplevd dette som positivt i ettertid :-\
    http://www.seher.no/817608/norske-marius-stanset-nakenpassasjer
    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6679978
    http://www.tv2nyhetene.no/snop/article2798734.ece

    SvarSlett